Er det noen sammenheng mellom stumphale og defekte ryggvirvler hos welsh corgi pembroke?

Av Astrid Inderbø, NKK og Marianne Langeland, Norges Veterinærhøyskole, Institutt for smådyrsykdommer.

BAKGRUNN FOR PROSJEKTET
Stumphale – eller naturlig kort hale – har alltid vært en viktig rasekarakteristikum hos welsh corgi pembroke.

I rasebeskrivelsen står det angitt at det foretrekkes naturlig kort hale. Men ettersom hunder med lang hale i en årrekke har blitt kupert og følgelig ikke skiller seg ut fra hunder med medfødt stumphale, har det vært lagt liten vekt på denne egenskapen stumphale i avlen i nyere tid.

Etter det ble innført forbud mot halekupering, ble imidlertid situasjonen en helt annen. Norge var først ute med halekuperingsforbud (1.7.88), og har derfor blitt et foregangsland når det gjelder å avle frem hunder født med stumphale. Egenskapen stumphale finnes nå hos en rekke individer av rasen.

Oppdretterne ønsker å legge stor vekt på denne egenskapen i avl ved å få frem flere individer med stumphale. Nå finnes det masse individer med naturlig kort hale i Norge, Sverige, Danmark, Finland og en rekke andre land. Det pågår stor diskusjon i flere land hvorvidt gen for stumphale også vil gi andre defekter i ryggsøylen. Det trekkes blant annet sammenligninger med den haleløse Manx-katten, hvor forekomsten av defekte ryggvirvler og også andre defekter er angitt å være høy. Kan man risikere noe tilsvarende ved å avle frem hunder med stumphale?

Welsh corgi pembroke er en liten rase i Norge med et snitt på 50 registrerte hunder pr. år. Dersom avl på stumphale gir defekter i ryggsøylen, vil dette kunne få svært negative konsekvenser for rasen i Norge.

Norsk Welsh Corgi Klubb (NWCK) hevder imidlertid at de ikke kan ettervise problemer av noen art så langt i deres bruk av stumphalede avlsdyr. Klubben tok i 1996 kontakt med sunnhetsutvalget i Norsk Kennel Klubb med ønske om hjelp til å utrede denne problemstillingen. Veterinærkonsulent Astrid Inderbø i samarbeid med førsteamanuensis Marianne Langeland og førsteamanuensis Magnus Rørvik, Norges Veterinærhøgskole, Institutt for smådyrsykdommer, utarbeidet en prosjektskisse for røntgenundersøkelse av ryggen hos welsh corgi pembroke. Prosjektet er støttet økonomisk av NKK og NWCK.

NEDARVING
Egenskapen nedarves dominant. Halelengden hos hunder med naturlig kort hale er imidlertid ikke konstant, men viser en viss variasjon. Dette kan skyldes ett gen med varierende ekspressivitet eller ufullstendig dominans. Man kan heller ikke utelukke muligheten for at nedarvingen kan styres av mer enn ett gen. Paring mellom stumphale og lang hale gir ca. 60% med forkortet hale.

MATERIALER OG METODER
Stamtavler på kull med en eller flere stumphalede hunder født de siste 10 år, men hvor bare en av foreldrene var stumphalet, ble innhentet fra NWCK. Klubben hadde angitt hvilke hunder som hadde stumphale. Dersom det ble funnet misdannelser i virvelsøylen, ønsket vi å fotografere kullsøsken med lang hale for om mulig å påvise hvorvidt det var forskjell i forekomsten av defekte ryggvirvler hos hunder med stumphale sammenlignet med de med lang hale. Det ble innkalt i alt 32 hunder med stumphaler. Hundene ble innkalt i 2 omganger. Utvalgskriteriet var at de bodde på Østlandsområdet med maksimum ca. 2 timers reise inn til Norges Veterinærhøyskole. Forøvrig var utvelgelsen tilfeldig. Tre av innkallelsene kom i retur pga ukjent adresse, mens 4 ga beskjed om at hunden ikke kunne komme da den hadde skiftet eier og bodde langt vekk. Fra ytterligere 5 ble det gitt beskjed om at eier ikke kunne komme med hunden av ulike andre årsaker. Kun fra 2 hunder kom det ingen tilbakemelding. I alt møtte 19 hunder til undersøkelse. Hundene fikk en beroligende sprøyte (Domitor). Det ble tatt 5 bilder av virvelsøylen til hunden mens den lå på siden og like mange med hunden liggende på ryggen. Hele virvelsøylen inkludert nakke og hale ble fotografert. Etter undersøkelsen ble det gitt en oppvåkningssprøyte (Antisedan4C).

RESULTATER
Materialet besto av 10 hannhunder og 9 tisper. Hundene var i alderen 1-10 år med et gjennomsnitt på 3,3 år. Hundene kom fra 12 forskjellige fedre og 13 forskjellige mødre. Materialet inneholdt 3 hunder fra ett kull og 2 fra et annet. Forøvrig kom de undersøkte hundene fra forskjellige kull. Det ble ikke funnet misdannelser i virvelsøylen hos noen av de undersøkte hundene. Av andre funn ble det påvist at en av hundene hadde lave skiver samt spondyloseforandringer i ryggen (10 år), og at en hadde forkalkning mellom 2. og 3. halsvirvel, sannsynligvis forårsaket av en gammel skade. Dette var tilfeldige funn uten sammenheng med misdannelser i virvlene. På bakgrunn av disse funnene, hadde det heller ingen hensikt å innkalle kullsøsken med lang hale for sammenligning av forekomsten av misdannelser i virvelene.

KONKLUSJON
I denne undersøkelsen ble det ikke funnet noen forekomster av misdannelser i virvelsøylen hos hunder med stumphale av rasen welsh corgi pembroke. Alle hundene som inngår i undersøkelsen var hetrocygote for egenskapen, dvs. at de var avkom etter foreldre hvor den ene hadde stumphale og den andre lang hale.

Kommentar: Mye har skjedd siden den gang og ikke minst har den engelske forskeren og boxer oppdretteren Dr. Bruce M. Cattanach fordypet seg i stumphalegenetikk.