DE GODE HJELPERNE
eller Corgiene på Lystad Gård
De siste fem årene har Hanne Lystad og Rune Moen hatt god hjelp av hundene til å drive kyrne ut og inn på beite.
På gården Lystad i Ottestad litt
sør for Hamar består velkomstkomiteen av tre Welsh Corgi Pembroke
tisper. Awela, Ayla og Lina er først og fremst familiemedlemmer, men
gjør også en innsats i gårdsdriften ved å hjelpe
til med å drive kyr og kviger på beitet.
- Vi har stor hjelp av hundene når de 17 melkehyrne skal ut og inn fra
beitet morgen og kveld, sier Hanne. Som bevis på dette forteller hun
at helga før BUDSKAP var på besøk, var hundene på utstilling
i Trondheim og da hadde avløseren beklaget seg over at kyrne var så trege å få flyttet
på.
- Kyrne har vendt seg til å bli drevet av hundene og det går fryktelig
sakte med dem når hundene er borte, sier Rune.
Den første Welsh Corgien kom til gårds i 1998. Rasevalget ble i hovedsak gjort fordi Hanne og Rune kjente rasen fra før, men i og med disse hundene opprinnelig var avlet frem som gjeterhunder for storfe ville de prøve hva de dugde til.
- Corgien er mye hund for pengene, ler Hanne. Hun kan fortelle at de er avlet frem med korte ben, nettop fordi kyrne skal sparke over dem. Bortsett fra de korte bena er de likevel som en stor hund. Så langt har ingen av hundene på Lystad blitt skadet i gjeterarbeidet , dersom man ser bort fra en ku-ruke eller to i hodet....
ALLE KAN PRØVE
Hanne og Rune har ikke gått på spesielle gjeterkurs for å lære å trene
hundene, men har prøvd seg frem på egen hånd. De har begge
erfaring med hundehold fra før, men gjetingen var en ny opplevelse.
Hvem som helst kan prøve å bruke gjeterhunder på kyrne,
bre de passer på å ikke skremme livet av valpen. Vi har erfart
at hvor flink hunden er, avhenger 99% av instinkt og 1% av trening. Med andre
ord er det viktigste å spille på lag med hunden og ha kontakt med
den når den arbeider.
Det vi har slitt mest med er å stoppe hundene før de får
for stor fart, mens selve gjetinga har de helt tydelig i blodet, I motsetning
til Boardercolliene som ligger bak flokken og sniker, gjeter Corgien ved å nappe
dyrene i hasene når de skal drive dem fremover. Corgien kalles en drivende
rase, og det er jo nettop det er trenger til hjelp med kubølingen. Så langt
har dette hverken stresset dyrene eler hundene, og faktisk så gjør
det selve jaginga til mindre mas både for dyre og oss.
Vi har kvigene på sommerbeite et stykke unna gården og vi merker
stor forskjell når vi skal få dem på hengeren nå når
vi bruker hundene i motsetning til tidligere. Slik sett blir det både
mer effektivt og mindre jaging på kvigene også, sier Hanne.
Hun
fortelller at de har hatt valper i fjøset så tidlig som mulig
og på den måten gjort dem vant med kyrne. Dersom valpene "er
sterke nok i hodet" har de begynt å trene med dem på kubølingen
fra de er omlag et halvt år. Både under trening og gjeting bruker
Hanne bare en hund av gangen. Dette er avgjørende fpr å kunne
ha styringa.
I begynnelsen er det viktig å bruke langline på valpen slik at man greier å bremse den uten å måtte skrike seg hes. Samtidig som se holder i lina roper de stopp, slik at hunden skal lære denne kommandoen. Selve gjetinga går som regel av seg selv, men poenget er at det skal styres og derfor er det i tillegg til stoppkommandoen viktig å ha øyekontakt med hunden. Etterhvert kan man da legge inn mer styring i treningen, for eksempel ved å styre hunden til høyre eller venstre ved å peke med respektiv arm.
GOD TRIM FOR HUNDEN
- Det krever selvsagt litt jobb og trening for å få en hund til å fungere
som gjeter, men når en først er i gang gjør det drivinga
av kyrne mye lettere. Vi har ikke på noen måte merket at det å bruke
hund har gjort kyrne mer urolige, og for hundene sin del er det jo fin trening
der de både får bruke hodet og bena. Det er - slik jeg ser det
- et mye bedre alternativ enn en daglig halvtimes tur i bånd, sier Hanne.
For å få hundene til å fungere best mulig er vi avhengig av å avgrense beitene med strømgjerder og drivganger. På den måten får hundene mer styring med bølingen, legger Rune til.
De tre hovedpersonene selv tusler lykkelig rundt på jakt etter kos og oppmerksomhet. Å kombinere rollen som hardt arbeidende gjetere og familiehunder ser ikke ut til å være det minste problem for Corgiene!
